min historie om NAV

I dag vil jeg dele min historie om kampen med NAV. Det har ikke bare vært enkelt og det har tatt mange år, men nå er den over. :-)

Min historie

Jeg vil fortelle min historie og mine opplevelser med NAV.

Jeg må tilbake til 2008 med historien min, selv om den egentlig startet 11 år før det igjen. Da begynte jeg å slite med ledd og muskler, men ble ikke trodd og de fant ingenting galt.  Arbeid har det vært lite med, da jeg har hatt 4 barn å ta vare på, og prøvd meg på en del skole innimellom. Kroppen min hadde det ikke bra, og fast jobb var veldig vanskelig å få.

 I mars 2008 fikk jeg tilbud om arbeidsutprøving. Jeg ble forklart at dette var en nødvendighet for å få fastsatt hvor mye jeg kunne klare å jobbe. «flott» tenkte jeg, det trenger jeg jo å få klarlagt og startet på dette kurset. Det var bare da vi ble vist rundt på dette stedet at jeg fikk sjokk, for det de kunne tilby av praksis var arbeid som var fullstendig uegnet for meg om mine ledd problemer: montering av metall skap, reparasjon av sykler, pakking av bøker osv. Så jeg måtte da spørre: MÅ vi ha praksisen her? Neida, var svaret, den kunne jeg ha hvor som helst. Så da endte jeg i praksis som aktivitør/kantine medarbeider, og fikk beholde den praksisen i nesten 3 år. Da var det stopp med beskjed om at nå kunne jeg bare søke 50 % uføretrygd, for jeg kom aldri til å komme mer ut i jobb enn det. Og 1. januar 2011 ble jeg kastet ut det det store jobbsøkermarkedet med konklusjon om at jeg IKKE kunne jobbe med det jeg hadde jobbet med i nesten 3 år. Okay, hva skulle jeg gjøre nå?? Hva kunne jeg jobbe med, hva hadde jeg lyst til å jobbe med?? Etter mye tenking og grubling fant jeg ut at noe kontor relatert måtte jo være bra, sentralbord eller resepsjon. Og jeg begynte å søke på den ene jobben før og den andre etter. Noen fikk jeg svar på, andre ikke, men var fremdeles uten jobb. Hvem ville ansette en person med ledd problemer som bare kan jobbe 50 %..

Så ble jeg tipset om kurs innen kontor og sekretær fag, noe jeg tenkte at måtte være midt i blinken. Det ville øke min sjanse for jobb, tenkte jeg og tok kontakt med NAV. Da var det blitt høst og jeg hadde søkt på jobber i mange måneder og begynte å bli litt motløs. Møtet med NAV skulle ikke akkurat øke min selvfølelse, heller tvert imot.

Jeg fikk en time hos min saksbehandler og jeg dro avgårde glad og lykkelig i den tro at vi skulle snakke om det kurset jeg så gjerne ville på. Den gang ei. Jeg ble møtt med arroganse og fikk straks beskjeden: «Du har ingenting på et kontor å gjøre, du har ingenting bak en datamaskin å gjøre i det hele tatt.»  Jeg fikk sjokk, hva var dette?? Så var videre beskjed: «Du skal tilbake å jobbe i barnehage, SFO eller butikk!» Hæ?? Med mine problemer, som ikke klarer å stå og  gå mye, ikke klarer tunge løft, ikke kan ligge på gulv å leke og som sliter i kulda. Joda, jeg har jobbet litt med dette før. Sånn ca. for 10-11 år siden da jeg var friskere.  Noe saksbehander ikke ville høre på, hver gang jeg prøvde å forklare meg ble jeg avbrutt. Jeg fikk hele tiden også høre om at jeg hadde vært så lenge i NAV systemet, og at jeg hadde høyt fravær de tre årene jeg hadde vært i praksis som aktivitør. Ja fraværet var høyt fordi det var en jobb som ble for tøff for meg, men han ville ikke høre. Jeg var på det møtet i 45 min, kurs ble ikke diskutert i det hele tatt annet enn helt til å begynne med da han sa: «jasså, du vil på kurs du. Hvorfor det??»  Resten av dette møtet brukte han til rett og slett å overtale meg til å gå tilbake å jobbe i barnehage, SFO eller butikk. Til slutt måtte jeg spørre: « Unnskyld meg, men hvilken butikk kan jeg jobbe i som ikke kan stå og gå hele dagen??»  Nei det visste saksbehandler ikke..

Saksbehandler sa at han hadde lest saksmappen min. Jeg tror ikke noe på det, det han kan ha lest er CVn min, oppned..

Etter 45 min måtte jeg bare gå, da holdt jeg på å knekke sammen. Så jeg bare reiste meg og gikk.

To dager etterpå, da jeg hadde fått roet meg og fått tingene litt på avstand, skrev jeg mail til sjefen på NAV kontoret. Og jeg fikk svar!! Hun ringte til meg, hun hadde fått sjokk over at en av hennes ansatte kunne oppføre seg sånn. Jeg fikk hjelp, to uker etter var jeg på NAVs eget kurs i kontor og sekretærfag! Og jeg fikk ny saksbehandler!

Innimellom alt dette her søkte jeg om 50 % uføretrygd. Jeg hadde jo fått beskjed om å gjøre det.  Noe som skulle vise seg og ikke være så enkelt. Jeg hadde jo ingen diagnoser å slå i bordet med, så NAV sendte meg til sin egen lege for vurdering. Det var en merkelig opplevelse, og denne legen hørte heller ikke på hva jeg hadde å si. Noe jeg ble oppmerksom på da jeg var i møte med min saksbehandler. For denne satt med rapporten fra denne legen og leste opp småting derfra. Ting jeg synters hørtes veldig merkelig ut.  Så dagen etter dette ubehagelige møte med NAV, ringte jeg for å få kopi av denne rapporten. Og det fikk jeg og jeg leste og fikk sjokk. Hva i alle dager var dette for en rapport????  Jeg hadde hatt med meg legeerklæring, rapport fra manuellterapeut og epikriser fra Diakonhjemmet Sykehus. Disse hadde han helt tydelig ikke lest. Han hadde overhodet ikke trodd på NOE av det jeg forklarte, og bare tatt med det jeg nektet å gjøre. Og han hadde skrevet: «av og påkledning ser ut til å gå bra»… hæ?? Var jeg der for å bli vurdert i av og påkledning?? Konklusjonen ble i alle fall at han ikke kunne finne noe påfallende galt. Han skulle sett meg da jeg omtrent krøp derfra med så store smerter at jeg ikke visste hvordan jeg skulle klare å gå til T-banen. Jeg hadde blomstrende betennelse i begge hofter da jeg var der, og alle hans undersøkelser hadde gjort tingene mye verre. Men neida, ingenting påfallende galt. Og selvfølgelig fikk jeg avslag på uføresøknaden.  Avslaget på 50 % uføretrygd kom omtrent samtidig som jeg fikk mine diagnoser på Diakonhjemmet: Artrose i fingrene, psoriasis artritt og fibromyalgi.  Ikke bare en ting, men tre diagnoser. Enda kunne legen til NAV si at det ikke var noe påfallende galt.

Uansett. Da dette kom var jeg godt i gang med kurset i kontor og sekretær fag, fulltid og knall tøft, men jeg klarte å fullføre. I januar begynte tankene om hva som blir neste skritt å melde seg. Får jeg gå rett ut i jobb etter kurset, eller har NAV andre planer for meg? Så i slutten av januar skrev jeg mail til denne sjefen som hadde vært så hyggelig mot meg på høsten. Hele februar gikk uten at det kom noe svar, så i begynnelsen av mars etterlyst jeg svar. Fikk da svar fra min nåværende saksbehandler og denne ville ha meg inn på samtale. Både for å treffes og for å snakke om hva som skal skje. Jeg møtte opp til samtale og var veldig spent på hva møtet ville bringe. Der fikk jeg masse info, men det som i hovedsak satte seg fast omtrent i halsen på meg var: «Du må igjennom ny arbeidsutprøving. Vi vet jo ikke om du kan klare å jobbe på kontor. Det er jo ikke det du har vært utprøvd på før.»

Helt utrolig. Her har jeg drevet og søkt jobb i over et år (ja vi måtte søke jobb mens vi gikk på kurset) uten å vite at skulle jeg jobbe innen noe annet enn det jeg var blitt utprøvd i og IKKE kunne jobbe med, måtte jeg utprøves på nytt! Hva hvis NAV hadde informert meg om dette i januar 2011..  Selvfølgelig skulle jeg jobbe med noe annet! Det sier seg jo selv når konklusjonen etter utprøvingen var at den type jobb var for tøff for kroppen min. Dette kurset jeg gikk på har også 10 ukers praksis inkludert. Dette mente saksbehandler at jeg ikke skulle ta. Jeg kunne bare sitte hjemme å vente på kanskje å få komme inn på et utprøvingsprogram til høsten. Noe jeg absolutt ikke godtok.  Jeg gav meg ikke og fikk tatt praksis ukene. Men jeg måtte søkes inn på utprøving, greit nok. Fikk beskjed om at det fantes flere alternativer for meg å velge i, men jeg fikk aldri noen alternativer. Ble sendt til et sted for omvisning og samtale, de skjønte ikke engang hvorfor jeg var sendt dit. Uansett hadde ikke de mulighet til å ta i mot meg før tidligst i slutten av september. Da var ikke det er alternativ likevel, for så lenge var jeg ikke interessert i å vente. Jeg var klar for jobb med en gang praksis perioden var slutt, altså juni- juli. Da kom saksbehandler med et sted til, jeg tenkte ikke så nøye over at det var langt unna og at jeg ikke visste hvor det var. Det jeg så var at hun sa at der var det oppstart nettopp i mnd. skifte juni/juli, så jeg sa ja og jeg ble søkt inn. Praksistiden nærmet seg ferdig og jeg hadde ikke fått noe info om oppstart på utprøvings stedet. Da jeg etterlyste dette fikk jeg ny beskjed: Oppstart juli/august. Men det var kræsj for meg, for da skulle vi jo ha ferie i 3 uker. Noe som jeg hadde gitt beskjed om da jeg var på første samtale med henne. I mellomtiden hadde min mann funnet ut at jeg kunne få akkurat det samme tilbudet på et sted i gang avstand fra oss. Så jeg tok kontakt med saksbehandler for å høre om bytte.

Dette fordi at jeg hadde fått meg en vekker i praksis perioden: jeg måtte ned i prosentsats for å klare jobben, 50 % ble dessverre for mye for meg. Jeg begynte å bli veldig sliten, så sliten at legen min ville sykemelde meg helt.

Jeg hadde da begynt å se på hvor dette utprøvings stedet faktisk var. Og da viste det seg at det ville ta meg en hel time å reise dit. Akseptabel reisetid, sier NAV. Noe jeg er uenig i når man er syk og dette er reiser som kommer i tillegg til mine arbeidsdager. Altså på fridager som må og skal gå med til trening og behandling og rett og slett ta seg inn igjen etter jobb. Det ville bli så utrolig mye lettere for meg å få utprøvingen i nærheten av der jeg bor, for vi har nemlig et sted i nærheten som kan tilby meg akkurat det samme som det stedet jeg er søkt til. Det stedet er så nærme at jeg kan gå dit og kombinere det med behandling og trening. Til tross for at jeg forklarte så godt jeg kunne om mine sykdommer og slitenheten som følger med og viktigheten av og ikke «bruke seg opp», blir jeg ikke hørt. Får kun til svar at det var det som var tilgjengelig for utprøving for oss med arbeidsavklaringspenger akkurat nå. Jeg har sendt så mange mail om dette at jeg har kommet ut av tellingen, men blir blankt avvis hver eneste gang.

Så til slutt gav jeg opp diskusjonen for jeg fikk vite at det var 28 ukers ventetid på det andre stedet. Så da dro jeg på ferie uten å ane noe om oppstart på arbeidsutprøvingen. Prøvde å legge det unna og ikke tenke på det i ferien, noe som ikke var enkelt. Uansett trodde jeg at oppstart kom til å bli omtrent samtidig med skolene, eller i alle fall den uka. Den gang ei, oppstart viser seg nå er 10. september. Så da ble det september likevel da..

Så nå sitter jeg her, utslitt etter å diskutere og å prøve å forklare meg for saksbehandler.

Sint og skuffet over totalt manglende informasjon om videre løp i mitt eget liv.

Jeg mener at jeg alt i januar 2011 skulle hatt beskjed om at jeg nok måtte regne med ny arbeidsutprøving innen et annet yrke siden jeg ikke kunne jobbe med det jeg var prøvd i.

Jeg kunne i alle fall ha fått den beskjeden i november da jeg startet på kurset, da kunne jeg blitt søkt inn på stedet her jeg bor og gått rett over i arbeidsutprøving i stedet for praksis ukene.

Eller i alle fall fått svar på mailen min i slutten av januar, selv da kunne jeg blitt søkt inn og fått plass på stedet her vi bor.

Fikk ingen info jeg, all infoen har jeg måttet mase meg til, og til og med skrive en klage for å få. Jeg har prøvd å forklare sykdommene mine for saksbehandler, uten å bli hørt. Jeg føler meg umyndig gjort og overkjørt. Fikk beskjed på møtet med saksbehandler om at dette er mitt liv og mitt valg. I realiteten er det NAV som bestemmer og gjør man ikke som de sier mister man ytelsene. Jeg syns jo også det er rart at når det finnes så mange sånne bedrifter som man kan få arbeidsutprøving gjennom, at man ikke hører til eller sogner til det som er nærmest. Eller at NAV ser på hvilket sted som er mest hensiktsmessig for oss som er syke å reise til. Trodde at NAV skulle hjelpe oss som er syke eller står utenfor pga. andre handicap, ut i jobb. I stedet blir vi motarbeidet og ikke hørt. Vi får høre at det er vårt liv og våre valg, men det er jo ikke det. For gjør vi ikke som vi får beskjed om, kan vi miste retten til ytelsene.. Det er jo rett og slett en trussel, så vi har ikke noe valg. Jeg er utslitt av alt dette her. Det er da ikke sånn NAV skal fungere?? Jeg er utslitt av alt dette her. Det er da ikke sånn NAV skal fungere??

Jeg er utslitt av alt dette her. Det er da ikke sånn NAV skal fungere??

 

Jeg har vært klar for jobb i over halvannet år nå, men blir motarbeidet hele tiden. Noe som er utrolig slitsomt. Jeg har hørt at man skal være frisk for å stå i mor NAV, og det kan jeg skrive under på. Holder de oss sånn på utmattelsesbenken fordi de tjener penger på oss??

Og hva med å bli møtt med litt menneskelighet av de ansatte på NAV, da ikke minst saksbehandlerne.  Det å bli møtt med en følelse av at de er så mye bedre enn oss og ikke minst denne følelsen av og ikke bli trodd, er utrolig nedverdigende. Vi er ikke der fordi vi syns det er rasende festlig, vi er der fordi vi er syke og trenger hjelp til å komme oss ut i arbeidslivet. Ja vi trenger hjelp selv om vi ikke er friske nok til å arbeide. Da er det et menneske og litt medmenneskelighet vi trenger, ikke arroganse og nedlatenhet.

Jeg har nå fått dato for oppstart for arbeidsutprøvingen og jeg har et sted å jobbe i denne tiden. Nå er det bare å se hva fremtiden bringer.

November 2012: Er blitt utskrevet fra arbeidsutprøvings stedet igjen fordi helsen er dårlig og jeg sliter. Så nå er det å tenke helse de neste månedene fremover.  Jeg må gjennom en utprøving igjen, for det har NAV bestemt, men jeg vet ikke når det blir.

 

September 2013: Er i utprøving, og denne gangen er det arbeidsevnen som vurderes. Og den er det ikke mye igjen av. Jeg sliter med å kombinere jobb med trening og familie. Jeg er så sliten, og gruer til å gå på jobb. Treningen er veldig viktig for meg, den skal være med på å holde meg på beina og smertene i sjakk, og det funka før utprøvinga. Nå funker det ikke, jeg har store problemer med å dra å trene, av den enkle grunn at jeg er totalt utslitt. Treningen er blitt et ork. Da jeg var på Jeløya i 4 uker i januar/februar, sa fysioterapeuten jeg hadde der, til meg: Det er trening som blir din jobb fremover. Nå skjønner jeg hva han mener.  

Min veileder på Ilas er helt fantastisk, hun har snakket med legen min. Og di er blitt enige om at jeg skal prøve å jobbe to uker til, og så være enda mer spesifikk i loggen. Skrive ned alt jeg ikke klarer, og alt jeg må bruke begge hender til. Det at jeg må bruke begge hender til div ting, gjør det tungvint og gjør ofte at ting tar dobbelt så lang tid. Dette må frem, NAV skal ha ALT ned til minste detalj. Når jeg tar pauser, hvor lenge, osv, osv..  Dette går mot 100% ufør, jeg er klar over det. Jeg både vil og ikke vil. Det er sårt, og føles litt som et nederlag at ikke engang den enkle resepsjonsjobben var noe for meg. Samtidig tenker jeg at det skal bli godt, for da får jeg tilbake det lille overskuddet jeg har i hverdagen. Jeg klarer å trene så mye som jeg faktisk må, jeg klarer familien, å være sosial og jeg klarer hobbyen min. Og ikke minst: jeg slipper usikkerheten rundt dette med NAV og økonomien min. Den vil ikke bli særlig bedre, men den vil bli sikker.

Så får vi se hva fremtiden bringer. Ingen vet hvordan sykdommene mine vil utvikle seg, så det kan jo hende jeg kommer meg ut i en bitteliten jobb en gang.

Samtidig er det kjipt å tenke på at de årene jeg hadde med litt arbeidsevne er brukt på å vente på hva NAV sier og vil..  der han man ikke noe valg, hvis man vil ha pengene sine. Da er det bare å gjøre som NAV sier..

 

Nå er vi kommet til 2015 og jeg er blitt 100% ufør. Fikk det innvilget fra 1. august 2014. Det var både godt og vondt, mest godt da. Endelig er jeg ferdig med å krangle med NAV, endelig er min hverdag MIN. Slipper flere tiltak og utprøvinger, slipper usikkerheten. Nå er det «bare» usikkerheten med kroppen min jeg lever med, men den må jeg bare lære meg å ha der.

Jeg er også av de heldige som kommer bedre ut med den nye uføre reformen, noe som er godt siden jeg er minstepensjonist. Ingenting å få 66% av, siden jeg har vært syk så lenge. Med ca 2000 kr mer å rutte med i mnd, har jeg jo penger til overs når regningene er betalt. Dette er en deilig følelse, og på tide..