En magisk dag..

Jeg er blitt farmor! :-)

Tar nok litt tid å venne meg til å kalle meg for farmor, bestemor er helt greit. Er jo bestemor til 3, for jeg ville være det og ikke farmor. Nå må jeg være farmor og jeg sliter med ordet. Farmor.
Jaja, jeg venner meg nok til det.

I går natt ble jeg vekket av en mld. kl. 04.04. Det var fra min sønn som kunne fortelle at vannet hadde gått for et par timer siden, og at Kristine hadde noen sammentrekninger.
Jeg ble beroliget med at jeg ikke trengte å komme på lenge, at jeg bare skulle dra å trene før jeg kom.

Jeg klarte å sove litt til, men etter at jeg da sto opp var jeg urolig og gira i kroppen. Så etter litt kaffe og litt frokost (klarte ikke spise så mye...), fant jeg ut at jeg skule pakke litt før jeg dro å trente.

Ble to esker og det meste av pynteting og bøker i stua. :-)
 

Så var det å dra å trene, dro bort i god tid for å få en god sykkeløkt. Kjente at jeg trengte det..
Jeg sjekker alltid start pulsen min når jeg begynner å sykle, som regel ligger den rundt 100. I går var den 112...  det sier vel sitt.. ;-)
Jeg har en avtale med PT André, om at hvis kroppen krangler så kan jeg bare si ifra så halverer vi treningsøkten. Jeg sa i fra i går, men ikke pga. kroppen, pga. fødsel. :-)

Da var jeg klar for å trene litt. :-)

 

Ble to mil på 50 min, er en grei sykkeløkt det. :-)
 

Så kl. 13.30 var jeg klar til å dra til Hønefoss. Da jeg hadde satt meg i bilen, kom det ny oppdatering fra min sønn. I 11 tiden hadde det vært ca 3 cm åpning, nå var det blitt 4-5. Altså god fremgang på bare et par timer.
Jeg er glad jeg kom meg avgårde da jeg gjorde, for det var begynt å bli en del trafikk. Hadde jeg kjørt en time senere, hadde det kommet til å gått tregt.. men det gikk greit, og en time senere var jeg fremme.
Kristine sto da og holdt seg fast i badekarkanten, riene kom tett. Badekaret var fylt opp og klart for å lindre litt. Da hun endelig kom seg oppi, var skuffelsen stor. Vannet lindret ikke sånn som hun hadde håpet. Hun kom seg tilbake til sengen og lystgassen. Da kom jeg inn som hjelper med stryking på korsryggen. Noe jeg gjorde en del av, for jeg fikk ikke lov til å slutte. Riene kom fremdeles veldig tett, men lillegutt i magen hadde det helt fint hele veien. Og Kristine var så rolig og jobbet så bra. Brukte lystgassen og pustet utrolig bra. Etter vaktskiftet, sånn rundt kl. 15, var det tid for ny undersøkelse. Da var det gode 7 cm, nesten 8. Så her gikk det unna.
Jeg fortsatte min jobb med å stryke på rygg, og Roy-Patrik var på andre siden å var støtte for henne der, holde hånden og bare være der for henne.
Jeg har sett på så mange fødsels programmer, at jeg har lært meg å kjenne igjen hvor de er i fødselen. Så når lydene og bevegelsene til Kristine endret seg, skjønte jeg at her gikk det fort fremover. Og i 16 tiden begynte det å trykke på og kl. 17.00 var det full åpning. Kristine var fremdeles veldig rolig, hun var så utrolig flink hele tiden. Jobbet med riene og ikke mot, slappet godt av mellom. Svigermor er full av beundring!! Det var en utrolig opplevelse å stå der å være vitne til alt dette, få lov til å se at barnebarnet mitt ble født. Se den utrolige flotte jobben Kristine gjorde. Og klokka 17.49 kom lille Jon-Aleksander til verden. En livlig og sprek gutt som virkelig lot oss få høre at lungene var helt i orden. :-)

Helt ny i verden. Velkommen lille venn. :-)

Ikke noe galt med lungene til denne karen. :-)
 

 
Så etter to timer på mammas mage, der han sovnet så godt til slutt, var det tid for veiing og måling.

Større enn vi trodde jo. 3566 gr og 50 cm :-)

 

Pappa Roy-Patrik fikk ta på den alle første bleien og trøyen. Og så endelig fikk han sin sønn i armene:

Sliten men stolt pappa.
 

Første familie bilde.
Elsker dere!

 

Så var det endelig farmors tur til å holde lille Jon-Aleksander:

 

Velkommen til verden, lille venn!!

 

 

Til slutt vil jeg bare si: Tusen tusen takk Roy-Patrik og Kristine, for at jeg fikk lov til å være med på fødselen. Det var en stor tillitserklæring fra dere begge, men spesielt fra Kristine. Og til Kristine vil jeg si at du er helt rå. Du klarte å få fødselen til å se lett ut. Du var så rolig og fantastisk hele tiden, og det eneste du hadde av smertelindring, var lystgass. Ja du sa ifra om at det var vondt, men det skulle da bare mangle. Jeg er full av beundring og respekt for den fantastiske jobben du gjorde i går!! Det var en emosjonell og fantastisk dag, for meg. Og på nytt ble jeg overveldet over at man blir så forelsket og full av følelser for et lytt liten menneske, det er helt uforklarlig. Og det er veldig spesielt med barnebarn. Og enda mer spesielt å få lov til å være med å se og å hjelpe den lille til verden. Nå gleder jeg meg til alle stundene vi skal ha sammen fremover. Og ikke minst gleder jeg med til lørdag, for da skal farmor få kose med lillegutt igjen. :-)

 

 

En ydmyk og veldig stolt farmor ønsker alle sammen en fin dag. :-)