Fødselshjelper/doula

Nå er det nesten 3 år siden jeg gikk på kurs for å bli doula. Og nesten 3 år siden jeg startet Din Fødsel, Sigrids Doulatjeneste. Verktøy til en trygg fødsel.

Og jeg har slitt like lenge med å få kunder.
Det er fryktelig vanskelig å reklamere for seg selv uten midler til dette. Jeg har prøvd annonser på Facebook, flyers i postkasser, plakater, vært i Nordstrands blad, har egen Facebook side osv.

Har hatt to kunder da, først min svigerdatter. Fulgte henne opp under svangerskap og fødsel i mai 2015, så min datter da hun fikk nr.2 i januar 2017, så min svigerdatter igjen da hun fikk nr.2 i juni 2019. Dette betyr at jeg er kvalifisert doula.

Dette er noe jeg brenner veldig for, da jeg ikke kunne bli det jeg hadde drømt om fra jeg var 6 år gammel. Min store drøm var å bli jordmor, men da jeg fikk revmatiske problemer ble det for vanskelig for meg. Så hørte jeg om doula på et program om fødsler fra England, og fant ut at det måtte jeg finne ut mer om. Det hørtes så spennende ut, at jeg måtte gå på kurs selv.

Det jeg kan tilby den gravide og hennes partner er fødselsforberedende kurs, gode samtaler, gravidmassasje, mindfullness, skrive fødebrev, trygge dem begge på at dette er en oppgave de klarer, trygge partner på sin jobb med å trygge mor under fødselen osv.  Sammen skreddersyr vi ditt løp for fødselen. Jeg kan også være barseldoula, som vil si at jeg bistår deg/dere den første vanskelige tiden hjemme med den nye sjefen.

Dessverre leser vi stadig om at det er mangel på jordmødre rundt omkring, dette kan være med på å legge ekstra stress på deg som venter barn. Med en doula, vet du at du aldri er alene på sykehuset. Jeg er der som en ekstra trygghet for deg/dere. Jeg tar INGEN medisinsk ansvar, det er helt og fullt sykehusets jobb, men jeg er der for deg/dere og gjør det du ønsker. Jeg kan heller ikke snakke med sykepleier eller jordmor for deg, men jeg kan hjelpe deg med å minne deg på ting du ønsker eller ikke ønsker sånn at du selv får sagt ifra om det.

Nå lurer du sikkert på hva jeg vil med dette innlegget mitt.
Og du har helt rett, jeg vil noe.
Jeg vil at du deler det og at vennene dine deler det. Dette for å nå ut til så mange som overhodet mulig.

Jeg bor i Oslo, og tar oppdrag i Oslo og omegn med maks en time kjørevei.

Er du selv gravid og ønsker å ansette en doula og lurer på hva det koster?
Send meg en mail og spør.  Du får stort sett svar med en gang. Du kan også gå inn på Facebook siden min Din Fødsel for å bestille massasje eller mindfullness hvis du ønsker det.

Takk for at du leste innlegget mitt, og for at du deler det.
Ha en fin dag

Sigrid

Din Fødsel og Nordstrand Blad

For en stund siden tok jeg kontakt med Nordstrand Blad for å høre om de kunne være interessert i å gjøre et intervju med meg, sånn at jeg kunne nå ut til flere og få flere til å bli klar over hva en doula gjør og at jeg er her.
Dessverre er resursene deres litt små akkurat nå, så jeg ble tilbudt å være Lokal Profilen i stedet. Dette takket jeg ja til, og det er nå kommet på trykk i avisen.
I hovedsak er det barselomsorgen som opptar meg for tiden, og det var det de ville vinkle det inn på nå. Noe jeg syns er veldig greit, da det er en skremmende utvikling innen barselomsorgen. Det bør være frivillig og opp til mor og partner hvor lenge de føler at de har behov for å være på sykehuset. Dette bør absolutt ikke bli en salderingspost fordi dette ikke er noe sykehusene tjener penger på..  normale fødsler uten inngrep av noe slag, er noe dessverre blitt noe sykehusene taper penger på..

Pga dette har Norsk Doulaforening gått ut med at alle doulaer som er tilknyttet dem, også tilbyr barseldoula.

Dette betyr at du ikke trenger bruke meg under svangerskapet og fødselen, men kun bruke meg når du kommer hjem fra sykehuset. Vi må jo møtes og bli kjent og få klarhet i hva du tenker at du vil komme til å trenge hjelp med.
Er du førstegangsfødende er ikke det så lett å vite hva du kommer til å trenge hjelp til.                        
Dette er noe jeg kan hjelpe deg og din partner med:

- å bearbeide fødselsopplevelsen
- kan lage næringsrik mat...
- mange kan gi barselmassasje
- hjelpe med amming/flaskemating
- lett rengjøring
- holde babyen mens du/dere dusjer eller sover
- underholde større søsken
- hjelpe deg/dere tolke babyens signaler

Nå håper jeg bare at det er mange som leser innlegget i avisen og mange som leser dette blogginnlegget. Jeg håper også at så mange som mulig deler dette innlegget sånn at jeg når ut til enda flere. 

Gå inn på Facebook siden min for mer informasjon: https://www.facebook.com/Dinfodsel/

Ønsker alle mine lesere en strålende helg 😊

barselomsorg..

Nå raser det i media om barselomsorgen eller mangelen på den pr i dag og i fremtiden.
Dette opptar meg også og jeg må bare skrive litt om det.

Jeg skjønner godt at jordmødre, leger og fødende osv. er engstelige for hva som kan skje med mor og barn, for det er jeg også. Hva i alle dager er det som skjer i Norge? Bygge ned omsorgen for barselkvinner og deres nyfødte barn er jo regelrett galskap.
Jeg skjønner at de som er friske og har hatt en grei fødsel og barnet er friskt og ammingen går som en lek, ønsker å dra hjem tidlig. Men hva med alle de andre??
Da min datter fødte i januar i fjor, savnet hun muligheten til å sitte på en dagligstue å snakke med andre mødre. Dessverre fantes det ikke det på det helt nye sykehuset som hun fødte på, og barselavdelingen var noen få rom på en annen avdeling.. dermed visste hun ikke hvem som hadde født om hvem som bare var inne for noe annet, når hun var på kjøkkenet for å finne seg mat..  hun og den nyfødte og hennes mann (heldigvis), ble på en måte "fanget" på rommet uten kontakt med andre barselkvinner. Hun valgte å dra hjem etter 2 dager, noe jeg skjønner godt. Det var jo ikke noe omsorg der, bare et bittelite rom til de tre. Hjemme ventet omsorg fra storesøster og mormor (meg, som hadde vørt med på fødselen) og en deilig egen seng. Og så kom jordmor på besøk og sjekket lillebror og mor, etter bare et par dager. Dette er et flott eksempel på at omsorgen for barselkvinner var dårlig på sykehuset, men hun fikk bli så lenge hun ønsket, og at tilbudet med hjemmebesøk av jordmor er på plass og fungerer.

Så har vi alle stedene rundt om som dette ikke fungerer.. hva med de barselkvinnene som blir overlatt til seg selv på et hotell, der sykepleierne er fryktelig opptatt. Ingen har tid til å svare eller hjelpe, kvinnene blir overlatt til Google for å prøve å få svar på sine ammespørsmål. Barseltårene kommer uten at noen er der å forteller dem at dette er normalt, å gråte på dag 3-5 er helt normalt og har ingen spesiell grunn, egentlig..  men når situasjonen er uoverkommelig blir grunnen større og barseltårene flere. Fortvilte mødre med såre bryster og lite melk som ikke får til ammingen, de gråter gjerne pga. det også, og får ikke hjelp. Så de drar hjem tidligere enn de føler er greit, for det er bedre enn alternativet.. hjemme er det en usikker far, kanskje mye besøk som sliter ut mor, såre pupper, barnet vil ikke spise og bare gråter, lite melk osv...  hva med disse barselkvinnene??  Hvor er omsorgen de trenger etter en fødsel som varte i mange timer og var både slitsom og overveldende??  Ingen jordmor har mulighet til å komme på noe hjemmebesøk da de er overarbeidet og ikke har tid. Hva da hvis barnet har fått gulsott som ingen oppdager??  Det kan være farlig hvis det forblir ubehandlet, men det er slett ikke sikkert en førstegangsmor er klar over eller legger merke til. Og så alle de andre tingene som kan være galt med barnet og som ikke oppdages før etter dag 3-4 eller 5..  flere dager etter at mor er kommet hjem, særlig hvis hun dro dagen etter fødselen. Det kan dukke opp flere ting med både mor og barn som kan plukkes opp på en barselavdeling, men ikke på et barselhotell eller hjemme. Slett ikke hjemme.

Jeg er ufattelig glad for at jeg fødte på en tid da 5 dager var normalen for opphold på sykehus etter fødselen. De dagene trengte jeg virkelig, både første og andre gangen. Første gang var jeg ung og usikker, jeg mistet mye blod og holdt på å svime av flere ganger. Da var sykepleierne på plass og hjalp meg tilbake i sengen. Jeg ble vist hvordan hun skulle ta tak i brystet og jeg fikk til ammingen med god hjelp og støtte. Jeg var der i fred og ro til alt gikk som det skulle og melken flommet. Andre gangen  fikk gutten min gulsott og måtte lysbehandles. Hva om jeg hadde vært hjemme da?  Hans verdier gikk opp og ikke ned til tross for et døgn med behandling. Det kunne vært fatalt hvis vi var hjemme. Heldigvis fikk vi masse god hjelp på sykehuset og jeg ble oppfordret til å bruke dagene til å slappe av, jeg kom tidsnok hjem til en krevende 3 åring og dagliglivet som 2-barnsmamma.
De to neste ble tatt med keisersnitt, og da var liggetiden enda lengre. Noe jeg absolutt trengte, sår som jeg var med luftsmerter på steder jeg ikke trodde var mulig å ha luftsmerter..   Jeg hadde ikke klart meg hjemme dagen etter fødsel da,  nyoperert og sår som jeg var.

Nå sier jeg ikke at vi skal tilbake til sånn som  det var, men vi må heller ikke gå så langt andre veien at kvinner blir skremt fra å få barn. For hvem tør vel det når hele tilbudet blir en vits?  Å sende så mange som 40% hjem etter 8 timer, er rett og slett galskap. Mangelen på jordmødre er kjempestort og de som er og skal ta hjemmebesøk, er overlesset med arbeid og rekker ikke å dra på hjemmebesøk.
Dette kan være fatalt for både mor og barn. Jeg er i sjokk over hva de planlegger i Bergen, rett og slett.
Håper virkelig de tar til vett og bygger en føde og barselavdeling som kan ta vare på mor og barn til de er trygge nok til å dra hjem etter eget ønske, ikke fordi samlebåndet mener at de skal..

Dette betyr at det vil bli enda større behov for doula for de blivende foreldrene fremover. For vi er der og følger opp gjennom svangerskap og gjennom fødsel og i tiden etterpå. Blir det sånn som de sier det skal bli i fremtiden, vil vi få mye å gjøre med mer oppfølging i barseltiden enn vi gjør i dag.
For jeg kan tilby den støtten du trenger, jeg lærer deg at dette skal du klare både før og etter fødsel.
Jeg har tid og skal ikke stresse videre til nestemann.
Derfor sier jeg at jeg er her for deg hvis du ønsker hjelp. Ta kontakt, så skal jeg følge deg og din partner på veien mot å bli trygge foreldre. Så skal jeg hjelpe dere med å få en god fødselsopplevelse og en fin og rolig barseltid. 😃

Du kan ta kontakt med meg her: https://www.facebook.com/Dinfodsel/

Hva er en doula??

Ja hva er nå en doula for noe?
Det er det nok slett ikke alle som vet.

Ordet doula er gresk og betyr tjenerinne.
En doula er en kvinne som har som viktigste oppgave å være en støttende person for den fødende.
I Norge hadde vi i gamle dager nærkoner eller hjelpekoner. Deres oppgave var å gå den fødende og jordmoren, hvis hun var der, til hånde.
Å vite med sikkerhet at det alltid er noen hos en, at man ikke blir uønsket alene under noe stadium i fødselen, har vist seg å ha smertelindrende effekt. Ikke bare gjør det mindre vondt, men fødselsforløpet går lettere med færre komplikasjoner og inngrep.


Jeg som doula vil følge den gravide fra rundt uke 20-25 frem til barnet er ca 2 uker.
Min oppgave er å bli kjent med den fødende og hennes partner, gi dem redskapene de trenger for å bli trygge under svangerskapet. Dette kan være fødselsforberedende  kurs, mindfullness, massasje, opplæring av partner til å massere på de riktige stedene, flere møter med den gravide (og hennes partner om ønskelig).
Altså å lære den gravide å kjenne, få frem hennes ønsker og tanker rundt fødselen. Dette for at jeg kan være til størst mulig hjelp og støtte under fødselen. Hva liker hun, hva liker hun ikke. Vil hun bli tatt mye på, vil hun i badekar, ønsker hun massasje osv.
Jeg vil være en støtte på en helt annen måte enn partner og ansatte på en fødeavdeling. De løper gjerne fra den ene til den andre og har sjelden tid til å være så mye hos den fødende som de ønsker, da vil jeg kunne være der hele tiden. Når partner trenger en do pause, eller bare en pause, så er jeg der og vet hele tiden hva hun ønsker og trenger.

Jeg er IKKE helsepersonell og gjør da ingen undersøkelser og er ikke ansvarlig for noe medisinsk. Jeg kan heller ikke prate til helsepersonell for den fødende, men minne henne på hva vi har snakket om for at hun kan gi beskjed selv.


En doula er en hjelper uten nødvendigvis noen formell utdanning. Hun bør ha livserfaring og gjerne ha født selv. Hennes oppgave er først og fremst å gi kvinnen kontinuerlig omsorg, snakke beroligende med henne, foreslå stillinger, oppmuntre og stryke/massere henne osv. Å berolige og instruere ledsager i hva han/hun kan gjøre, hører også med til en doulas oppgave.
En doula tilbyr:
-tilgjengelighet og tilstedeværelse
-nærende, betryggende omsorg basert på kjennskap til kvinnens unike ønsker og behov
-en relasjon bygget på tillit allerede før fødselen
-kvinnen er ikke bundet av "sosiale forpliktelser" til doulaen.
Jeg har kunnskap om leppe-kjeve-ganespalte da jeg selv har to barn med dette. Jeg har i tillegg en del kunnskap om ryggmargsbrokk og hydrocefalus.

Hun er ikke en venn,
hun er ikke lege eller jordmor.
Hun er en morsfigur av den urgamle sorten.
Hennes livserfaring gir deg styrke.
Hun gir deg ro, er tilstede og vil alltid lytte til deg og støtte deg på den veien du har valgt.
Hun vil minne deg på dette valget og grunnen til at du tok den, når du tviler, er engstelig eller redd.
Hun ser deg; den virkelige deg.
hennes forståelse av din reise gir deg selvtillit.
Hun lindrer smerte med berøring, et ord et blikk...
HUN ER EN DOULA

Din fødsel, igjen..

Fyttirakkern dette er ikke lett.. !!
Det er ingen helsestasjoner som vil ha privat reklame, men jeg har et par steder jeg kan komme å henge opp plakat, om ikke annet.. Skal finne veien dit i løpet av uka, for jeg må jo få ut litt reklame om meg og bedriften min.
Jeg skal sende mail til lokal avisen for å høre hva det koster å få inn en annonse, og om de kanskje vil gjøre et intervju. Det hadde vært fin reklame det! Kryss fingrene for meg da.. 😊
Det hadde vært så fint å komme i gang, fått et par klienter og fått kjenne på dette med å virkelig hjelpe noen. Og ikke minst fått litt lenger i potten for videre reklamering og andre ting som jeg trenger.
Dette er noe jeg brenner veldig for, å få hjelpe gravide og partner på veien mot fødselen. Få være der og støtte og hjelpe under fødselen. Ha fått lært dem så mye at fødselen ikke blir noe skremmende med bare smerter, men at de kan jobbe seg gjennom det og få en fin opplevelse. Premien i andre enden er jo så stor og viktig. Og da er det viktig av mor klarer å jobbe rett og føle seg trygg på at dette klarer hun og at hun vet at jeg er der som støtte hele veien. At vi har snakket mye om hennes ønsker på forhånd, sånn at jeg vet til enhver tid hva hun ønsker og kan være litt i forkant. Selvfølgelig kan uforutsette ting skje, men da skal hun og partner vite at jeg er der og støtter dem i det også.

Det er frustrerende og ikke ha midler til å nå ut til de jeg trenger å nå ut til.
Jeg har prøvd å annonsere på fb, det har resultert i noen få følgere.. men det er alt jeg har oppnådd.
Dessverre mistet jeg klienter i høst, da terminen var bare en uke før vi skulle dra til Brasil. Jeg skjønner dem godt jeg, hadde ikke tatt sjanser på det jeg heller.
De hadde funnet meg på hjemmesiden til https://www.norskdoulaforening.no/, jeg håper jo at det er flere som finner frem til meg der.

Nå hyler jeg ut min frustrasjon her, fordi jeg trenger å få ut litt..
Så bretter jeg opp armene og fortsetter å jobbe for å nå ut til så mange som mulig.
Derfor håper jeg at noen leser dette og tenker at henne vil jeg ha hjelp av, henne trenger jeg! De kan finne frem til Facebooksiden min og ta kontakt med meg: https://www.facebook.com/Dinfodsel/


Sånn, det var alt jeg hadde på hjertet i dag.
Nå skal jeg skrive mail til en journalist.

Ha en super dag folkens. 😘

Din Fødsel!

Etter å ha ligget på is i nesten 2 år, er det vel på tide å skrive litt her igjen... 

Mye har skjedd og jeg orker ikke ramse opp alt, men noe må jo med. 
Den 13 januar 2017 kom barnebarn nr 7. til verden, og jeg fikk være med. Det var helt fantastisk å hvor flink og rolig min datter var hele tiden, fokusert som bare det. Og lille, flotte, store Fredrik kom til verden litt over kl 5 om moringen. Mormor var rørt til tårer og stolt som bare det, og da j
eg fikk Fredrik i armene første gang, trodde jeg hjertet skulle eksplodere. 💙

Fra jeg var ca 6 år gammel, har min drøm vært å bli jordmor. Ting gikk ikke helt som jeg hadde drømt om, så hele min utdannelse gikk i vasken og min drøm ble knust. Min interesse for svangerskap og fødsler har vært stor og tilstede hele tiden, noe som har medført til at jeg har slukt alt av tv-programmer om dette. Og det var på et program om jordmødre i England, jeg først hørte om bruk av doula under en hjemmefødsel. Jeg ble nysgjerrig og begynte å undersøke om dette kunne være noe for meg, og mens jeg var i Lofoten hos min datter, dukket det plutselig opp et kurs. Jeg sendte link til min mann, og fikk beskjed om å bare kjøre på. Så i januar og februar 2017, gikk jeg på doulakurs. Etterpå var det å starte opp min lille bedrift, og jeg var kjempegira. Dette skulle jeg få til!       Dessverre har det vist seg at var mye vanskeligere enn jeg hadde trodd. Jeg trengte (trenger) startkapital, da det er en del ting jeg trenger. Blant annet penger til de viktigste tingene til å begynne med: til å reklamere for og for å lage lage flyers og plakater. Jeg prøvde innsamling, der jeg fikk inn 600 kr som ikke rakk til så mye og jeg har lett etter steder å søke støtte. Dessverre viste det seg raskt at det jeg ønsker å drive med, ikke kvalifiserer til støtte noen steder. Derfor har jeg mast på mine venner på fb om deling av siden min: https://www.facebook.com/Dinfodsel/?ref=bookmarks, og når jeg ser at økonomien har tillatt det, hatt annonser på fb. Dette har gitt meg noen få følgere, men ikke på langt nær nok. Jeg trenger å nå ut til flest mulig i Oslo og omegn for å få klienter. Når jeg først begynner å få klienter, er mye gjort. Det betyr ikke at jeg kan la vær å annonsere og å dele ut flyers, slett ikke, men det betyr at jeg er i gang og får inn litt kapital. Jeg selger også enkelttjenester, altså at du trenger ikke kjøpe hele fødepakken som jeg tilbyr. Du kan bestille bare en time med mindfullness, eller bare litt massasje for å få kropp og hode til å slappe litt av. Det er viktig det også. Mindfullness kan kjøpes av alle, du treger slett ikke være gravid for å trenge det. Disse kan også være en fin gave til din kjære. Bare ta kontakt for å bestille. 😃

På lørdag har jeg planlagt et lite event: Jeg drar til Sognsvann og står der å deler ut flyers og prater med folk. Der er det jo veldig mange som går på tur, så det håper jeg det vil være på lørdag også. Dessverre er det meldt snø til helgen, noe jeg håper ikke er til hinder for turglade mennesker. Mulig jeg også baker muffins og selger for en tier eller noe sånt. Det gir jo litt penger i kassa også, noe jeg sårt trenger.                                                                                                                                             

                                                                                                                                            

Nå har jeg et håp om at så mange som mulig leser dette og deler dette innlegget. Jeg trenger det veldig.                                                                                                                                                

                       Finn meg på Facebook:     https://www.facebook.com/Dinfodsel/?ref=bookmarks                                          

Ønsker alle en strålende helg! 

klem 

Lenge siden nå...

Hei hei, alle sammen!

Det er liv i meg, selv om jeg ikke har skrevet noe siden før påske.
Jeg har rett og slett ikke hatt tid.
April har vært en travel mnd, og nå er det veldig godt å kjenne at det ikke skjer så mye rundt meg.
Jeg ble fryktelig sliten etter mye farting i april.
Vi startet alt første helgen i april. Da satte vi kursen nordover til Lofoten for å være med i VM i skreifiske. Vi dro sammen med et vennepar av oss og deres to nesten voksne sønner. Den yngste hadde fått dette i konfirmasjonsgave av oss i fjor, så dette hadde vi sett frem til lenge.
Turen var helt fantastisk. Vi kom opp fredag til et ikke så veldig bra vær, det regnet og var surt og kaldt. Da var vi innom hos mamma og drakk litt kaffe og fikk hilse på, noe hun og vi satte veldig stor pris på. Der var også Daniel og Lisa, som måtte dra å hente ungene så bestemor fikk hils på. Vilde var redd oss, men det var koselig å hils på likevel.
Så kjørte vi videre til Lofoten og til min datter Anne-Kristine, der vi skulle bo i helgen.
Lørdag sto vi grytidlig opp til et fantastisk vær. Ikke en sky å se og ikke så mye vind. Dette kom til å bli en flott dag!! Og det var det virkelig!! Vi fikk ikke så mye fisk, men middagen ble i alle fall berget! Jeg fisket på meg betennelse i skuldra da... men det var det verdt!!  :-)
Søndag var regnet og vinden tilbake, snakk om å ha flaks!!  Dagen ble tilbrakt i Henningsvær med litt shopping og mat på en koselig liten restaurant, før vi måtte kjøre til Evenes for å komme oss hjem igjen.
Helgen etter var det bare HC som var borte, og jeg inviterte Hedda og Amalie på scrappejentekosedag. Og vi koste oss masse! Jeg hadde laget små bøker til jentene, som de fikk dekorere akkurat som de selv ville. Vi laget milkshake og pizza og koste oss med masse godis.
Det var en utrolig hyggelig dag, som jeg avsluttet godt plantet i sofaen foran tvn, etter at jentene dro.
Søndag kom HC tidlig hjem, og nå husker jeg ikke hva det var vi gjorde den søndagen...  vet at det var noe... ;-)
Så var det min tur til å reise på tur. Torsdag 14 dro jeg til Nederland sammen med koret, vi var 19 stk. på tur. Og for en tur!!!!  Helt fantastisk, selv om været kunne vært bedre. Det var veldig fint da vi kom på torsdagskvelden da... 
Fredag var min bursdag, og jeg fikk bursdags sang ved frokostbordet og en liten flaske med bobler. (som jeg og Eli delte på rommet senere)  Så gikk vi til bussen og dro til den fantastiske blomsterparken Keukenhof. Der var vi i ganske mange timer, og der var det utrolig mye fine tulipaner, andre blomster og trær å se på. Ble helt matt av alle inntrykkene, men det var bare helt fantastisk. Selv om jeg ble fryktelig sliten og fikk forferdelig vondt, på slutten. Eli hadde fått låne en rullestol, som jeg endte opp med å trille rett og slett for å ha noe å støtte meg til. Da vi skulle gå til bussen, var det så vidt jeg rakk den. Sette opp tempoet da bussen kom, var bare helt umulig. Hadde ikke sjangs i havet! Jeg gikk heldigvis ikke alene, så hadde jeg ikke rukket bussen, var vi i alle fall to som måtte vente på neste. Men jeg kom med bussen og kom meg på hotellrommet og fikk slappet av litt før vi skulle ut å spise om kvelden.
Neste dag var det Amstedam som sto for tur. Vi bodde i Haarlem, en liten by utenfor Amsterdam. Der var det lagt opp til gaidet tur i Red Light District, det var en veldig interessant dag. Mye gammel historie, der horene bare var en liten del helt til slutt.  Må innrømme at da vi kom dit, og jentene sto i vinduene på rad og rekke, var det litt rart og ubehagelig. Vi følte oss som kikkere, at det vi gjorde var ulovlig. Midt på dagen er alt så gjennomsiktig, men jentene/damene sto der likevel. De var i alle varianter og strr, noe for enhver smak... for å si det sånn.. Og midt mellom alle vinduene, var det en barnehage. Veldig rart for oss som kom utenfra, men helt naturlig for de som bor der. Det bor jo mye folk i området, og de trenger barnehage der også.
Søndag dro vi til Rotterdam. Der skulle vi synge under den Nordiske gudstjenesten i den Danske sjømannskirken og spise lunsj etterpå. Det gikk helt fint, og vi fikk skryt.
Derfra gikk vi over til den Norske sjømannskirken, bare et par hundre meter unna. Der fikk vi komme inn med en gang, heldigvis, for det var litt surt ute. Det er virkelig en flott og gammel kirke. Vi fikk omvisning og litt historie om kirken. Vi fikk blant annet vite at den ble flyttet en gang, pga vei bygging. (husker ikke når). Og så fikk vi vite at kirken ligger kun 53 cm over havet.. noe som er rart for oss som kommer fra et land med masse fjell og daler.
Der var det også en buss med norske pensjonister som var på tur rundt i Nederland. De fikk en liten konsert med hele repertoaret vårt, og det virket som det ble godt mottatt. Vi kom i ukeavisen til kirken etterpå, noe vi syns er morsomt.
Etterpå gikk vi ned til havnen for å være med på tur med pannekakebåten. Jeg var veldig spent på om det var noe der jeg kunne spise, siden jeg må ha glutenfri mat. Så lykken var stor da vi fant ut at de har glutenfrie pannekaker!!  Så da vet dere det, hvis dere dra dit å drar med pannekakebåten og har cøliaki eller må ha glutenfritt pga andre ting.
Jeg fant ut at pannekaker med ost og skinke er veldig godt, og med bacon og brie. mmmmmm  :-)
En flott tur på kanalen med mye mat og mye folk. Vi ble VELDIG mette! :-)
Dagen etter var det på tide å sette kursen hjem etter en fantastisk lang helg!
Fredag var det tid for tur igjen...  da dro vi med Kiel fergen sammen med Synne og Kristian.
Vi koste oss på tur, feiret litt bursdag og så litt på show. Jeg fikk velge meg en ting på Spa avdelingen til rundt 500 kr, som bursdagsgave fra Synne og Kristian. Jeg valgte frisør, og klippet vekk ganske mye av krøllene mine. Jeg er kjempefornøyd og begynner nå så smått å venne meg til det. :-)

Phju!! April var hektisk og begivenhetsrik. Ville ikke gått glipp av det for alt i verden, så får det bare våge seg at jeg ble helt utslitt.
Det var jo ikke helt slutt enda...  helgen etter var det feiring av bursdag på lørdag. Da var Kristine blitt 20 år på onsdag 27 april og Jon-Aleksander ble 1 år onsdag 4 mai. Så det ble feiret den lørdagen. Veldig hyggelig. Så 1 mai var det dugnad på Brennodden, familie hytta vår utenfor Halden.

Til slutt må jeg få med at vi begge to er blitt stolte eiere av hver vår liggesykkel. HC fikk sin i høst, jeg fikk min nå i april. Da vi skulle på vår aller første sykkeltur, klarte jeg å punktere..  etter litt knoting og fjas, ble omsider slangen tett.. og nå på søndag hadde vi en skikkelig flott  sykkeltur i marka, i et strålende mai vær. Sol fra skyfri himmel og ikke et vindpust. Min første dag i shorts dette året!

Nå avslutter jeg med noen bilder fra alt jeg har fått oppleve i april og nå i mai.
Ha en super dag, alle som har giddet å lese dette. :-)

Båten vi var med på i VM i skreifiske

Jeg er klar!

Svolvær viste seg fra sin aller beste side. Her er vi på tur ut.

Denne vesle karen var den eneste jeg fikk...

NO OIL     protest mor oljeboring i Lofoten

Bursdagsfeiring ved frokostbordet i Haarlem

Fikk en flott bukett tulipaner av min kjære, fikset av min samboer Eli.

Denne buketten tok jeg med hjem, og den sto så flott i en hel uke.

Påskeliljer

Hyasinter i fantastiske farger. og de duftet aldeles nydelig. Var nesten så vi fikk julestemning hele gjengen.

Dette bildet er laget av hyasinter og stilker. Helt fantastisk.

De største tulipanene jeg har sett i hele mitt liv!

       

Tresko til enhver anledning..

Inngangen til den Norske sjømannskirken

Den Norske sjømannskirke

Gammel og utrolig flott

Her sto vi og sang for de norske turistene

Pannekakebåten ved kai.

JUHU!!  Jeg fant tresko som passet akkurat.....

På sykkeltur i marka

Matpause på Mariholtet.

 Det var alt for denne gang.
Ha en fin dag.
sigrid