Dette opptar meg også og jeg må bare skrive litt om det.
Jeg skjønner godt at jordmødre, leger og fødende osv. er engstelige for hva som kan skje med mor og barn, for det er jeg også. Hva i alle dager er det som skjer i Norge? Bygge ned omsorgen for barselkvinner og deres nyfødte barn er jo regelrett galskap.
Jeg skjønner at de som er friske og har hatt en grei fødsel og barnet er friskt og ammingen går som en lek, ønsker å dra hjem tidlig. Men hva med alle de andre??
Da min datter fødte i januar i fjor, savnet hun muligheten til å sitte på en dagligstue å snakke med andre mødre. Dessverre fantes det ikke det på det helt nye sykehuset som hun fødte på, og barselavdelingen var noen få rom på en annen avdeling.. dermed visste hun ikke hvem som hadde født om hvem som bare var inne for noe annet, når hun var på kjøkkenet for å finne seg mat.. hun og den nyfødte og hennes mann (heldigvis), ble på en måte "fanget" på rommet uten kontakt med andre barselkvinner. Hun valgte å dra hjem etter 2 dager, noe jeg skjønner godt. Det var jo ikke noe omsorg der, bare et bittelite rom til de tre. Hjemme ventet omsorg fra storesøster og mormor (meg, som hadde vørt med på fødselen) og en deilig egen seng. Og så kom jordmor på besøk og sjekket lillebror og mor, etter bare et par dager. Dette er et flott eksempel på at omsorgen for barselkvinner var dårlig på sykehuset, men hun fikk bli så lenge hun ønsket, og at tilbudet med hjemmebesøk av jordmor er på plass og fungerer.
Så har vi alle stedene rundt om som dette ikke fungerer.. hva med de barselkvinnene som blir overlatt til seg selv på et hotell, der sykepleierne er fryktelig opptatt. Ingen har tid til å svare eller hjelpe, kvinnene blir overlatt til Google for å prøve å få svar på sine ammespørsmål. Barseltårene kommer uten at noen er der å forteller dem at dette er normalt, å gråte på dag 3-5 er helt normalt og har ingen spesiell grunn, egentlig.. men når situasjonen er uoverkommelig blir grunnen større og barseltårene flere. Fortvilte mødre med såre bryster og lite melk som ikke får til ammingen, de gråter gjerne pga. det også, og får ikke hjelp. Så de drar hjem tidligere enn de føler er greit, for det er bedre enn alternativet.. hjemme er det en usikker far, kanskje mye besøk som sliter ut mor, såre pupper, barnet vil ikke spise og bare gråter, lite melk osv... hva med disse barselkvinnene?? Hvor er omsorgen de trenger etter en fødsel som varte i mange timer og var både slitsom og overveldende?? Ingen jordmor har mulighet til å komme på noe hjemmebesøk da de er overarbeidet og ikke har tid. Hva da hvis barnet har fått gulsott som ingen oppdager?? Det kan være farlig hvis det forblir ubehandlet, men det er slett ikke sikkert en førstegangsmor er klar over eller legger merke til. Og så alle de andre tingene som kan være galt med barnet og som ikke oppdages før etter dag 3-4 eller 5.. flere dager etter at mor er kommet hjem, særlig hvis hun dro dagen etter fødselen. Det kan dukke opp flere ting med både mor og barn som kan plukkes opp på en barselavdeling, men ikke på et barselhotell eller hjemme. Slett ikke hjemme.
Jeg er ufattelig glad for at jeg fødte på en tid da 5 dager var normalen for opphold på sykehus etter fødselen. De dagene trengte jeg virkelig, både første og andre gangen. Første gang var jeg ung og usikker, jeg mistet mye blod og holdt på å svime av flere ganger. Da var sykepleierne på plass og hjalp meg tilbake i sengen. Jeg ble vist hvordan hun skulle ta tak i brystet og jeg fikk til ammingen med god hjelp og støtte. Jeg var der i fred og ro til alt gikk som det skulle og melken flommet. Andre gangen fikk gutten min gulsott og måtte lysbehandles. Hva om jeg hadde vært hjemme da? Hans verdier gikk opp og ikke ned til tross for et døgn med behandling. Det kunne vært fatalt hvis vi var hjemme. Heldigvis fikk vi masse god hjelp på sykehuset og jeg ble oppfordret til å bruke dagene til å slappe av, jeg kom tidsnok hjem til en krevende 3 åring og dagliglivet som 2-barnsmamma.
De to neste ble tatt med keisersnitt, og da var liggetiden enda lengre. Noe jeg absolutt trengte, sår som jeg var med luftsmerter på steder jeg ikke trodde var mulig å ha luftsmerter.. Jeg hadde ikke klart meg hjemme dagen etter fødsel da, nyoperert og sår som jeg var.
Nå sier jeg ikke at vi skal tilbake til sånn som det var, men vi må heller ikke gå så langt andre veien at kvinner blir skremt fra å få barn. For hvem tør vel det når hele tilbudet blir en vits? Å sende så mange som 40% hjem etter 8 timer, er rett og slett galskap. Mangelen på jordmødre er kjempestort og de som er og skal ta hjemmebesøk, er overlesset med arbeid og rekker ikke å dra på hjemmebesøk.
Dette kan være fatalt for både mor og barn. Jeg er i sjokk over hva de planlegger i Bergen, rett og slett.
Håper virkelig de tar til vett og bygger en føde og barselavdeling som kan ta vare på mor og barn til de er trygge nok til å dra hjem etter eget ønske, ikke fordi samlebåndet mener at de skal..
Dette betyr at det vil bli enda større behov for doula for de blivende foreldrene fremover. For vi er der og følger opp gjennom svangerskap og gjennom fødsel og i tiden etterpå. Blir det sånn som de sier det skal bli i fremtiden, vil vi få mye å gjøre med mer oppfølging i barseltiden enn vi gjør i dag.
For jeg kan tilby den støtten du trenger, jeg lærer deg at dette skal du klare både før og etter fødsel.
Jeg har tid og skal ikke stresse videre til nestemann.
Derfor sier jeg at jeg er her for deg hvis du ønsker hjelp. Ta kontakt, så skal jeg følge deg og din partner på veien mot å bli trygge foreldre. Så skal jeg hjelpe dere med å få en god fødselsopplevelse og en fin og rolig barseltid. 😃
Du kan ta kontakt med meg her: https://www.facebook.com/Dinfodsel/
